IBM bygger datamaskin på størrelse med et saltkorn

En datamaskin fra fortiden
Kilde: cdn.vox-cdn.com

Det har vært store utviklinger innen maskinvare siden den aller først datamaskinen ble bygd. Førstegenerasjonsmaskiner på 40-tallet var basert på radiorørteknologi, og den aller første maskinen ble slått på i 1946. Maskinen var over 165 kvadratmeter stor, brukte 18 000 radiorør og veide nesten 45 tonn. Så spoler vi frem til i dag, og teknogiganten IBM har nettopp lansert verdens minste datamaskin.

Denne lille biten megateknologi er kun 1mm x 1mm, og er mindre enn et saltkorn. Dette lille stykket teknologi koster mindre enn en krone å lage, og har samme prosesseringskraft som en stasjonær IBM-PC fra 90-tallet. For å putte det i perspektiv snakker vi om prosesseringskraften til en femtegenerasjons datamaskin i noe som er på størrelse med et grovt flak av himalayasalt.

Datamaskingenerasjoner enkelt forklart

For å gjøre ting lettere for brukere har datamaskiner blitt kategorisert i generasjoner, der hver ny generasjon markerer et stort sprang innen teknologi. Ethvert stort teknologisk gjennombrudd i dataverdenen markerer slutten på en æra for én generasjon og starten på den neste. Derfor tilhørte den første datamaskinen første generasjon, utviklingen fra radiorørteknologi til transistorer ble begynnelsen på andre generasjon, integrerte kretser ble tredje generasjon osv.

I dag har vi nådd frem til åttendegenerasjons teknologi som støtter 4k-video, virtuell virkelighet og 3D, samt UHD-grafikk (som er et steg videre fra gårdagens HD). Det er kun når et teknologisk gjennombrudd kan identifiseres tydelig at vi forflytter oss videre til neste generasjon, og enkelte produsenter hvisker allerede så smått om niende generasjon.

Denne typen teknologiske fremskritt lar oss gjøre alt fra en maskin som får plass i håndflaten vår. Det er ikke så veldig mange år siden det ville blitt sett på som umulig å bestille mat fra mobiltelefonen din; i dag kan du gjøre det via en app. Før i tiden, hvis du var ute etter å vinne stort, ville du planlagt et besøk i et casino for en god økt med gambling. I dag kan du spille favorittspillene dine på nettet. Å besøke venner pleide å kreve at man avtalte en dato og holdt seg til den. Nå kan du helt enkelt sende en Whatsapp eller sjekke Facebook- eller Instagram-profilen deres for å se hva de holder på med.

Mikroteknologiens egenskaper

IBMs mikrodatamaskin
Kilde: Pixabay.com

IBMs bittelille datamaskin er kun nyttig dersom vi vet hva den kan gjøre. Med hundrer og tusener av transistorer vil den kunne analysere data og prosessere, rapportere og handle ut fra disse dataene. Den vil altså i bunn og grunn kunne utføre det grunnleggende av det de fleste datamaskiner kan gjøre i dag.

Denne mikroteknologien benytter seg av blokkjedeteknologi, den samme teknologien som driver Bitcoin og andre kryptovalutaer og som brukes til sporing, nettsikkerhet og implementeringen av kunstig intelligens. Den har ennå ikke blitt lansert, og vi vet ikke helt sikkert hvilken generasjon den vil høre til under. Femte? Hvem vet, men det viser seg at størrelsen har noe å si, og i dette tilfellet: dess mindre, dess bedre.

Mikroteknologi og hverdagsbruk

De fleste forbrukere er ikke klar over nøyaktig hvor mange datamaskiner de benytter seg av i det daglige liv. Fra mikrobølgeovner til smarttelefoner – stort sett alt er digitalisert. Se for deg den aller første datamaskinen med sine 45 tonn (den kommer ikke til å få plass i lommen din), og sammenlign den med dagens datamaskiner som vi bruker til daglig.

Med all denne moderne teknologien oppstår det nye problemstillinger med tanke på sikkerhet, og dette er et av hovedbruksområdene for saltkornbrikken. På sikt vil den for eksempel kunne puttes i en dråpe blekk for sporing (av personer, beholdning eller varer som skal fraktes), og det vil endre måten store mengder data prosesseres, noe som igjen vil endre hvordan en superdatamaskin ser ut. Strømsparing kan føre til at mobilbatterier varer flere timer lenger, men den aller største fordelen er hvor mye ekstra prosesseringskraft denne mikroteknologien har potensiale til å gi oss i våre daglige liv. IBM har tatt et stort steg fremover, og fremtiden til mikrodatamaskiner har plutselig blitt mye større.

 

Reference:

https://mashable.com/2018/03/19/ibm-worlds-smallest-computer/?utm_cid=hp-r-1#XfGEX_HjigqJ